– Trykk på overskriften, bildet eller «les mer» for å se hele innlegget! –
Det fortelles så mange historier om politibetjenter som ikke er av det skarpeste slaget. Det var en varetektsfange i en av våre byer som skulle fremstilles i retten og dit var det et stykke vei å gå. Han var ledsaget av en politimann av det snille, godmodige slaget. Så kom de forbi en bakerbutikk hvor det luktet nystekte bakervarer.
- Dø, sier varetektsfangen, kan ente jæ få lov å gå inn å kjøpe en påsæ winerbrø? Du ska få ett du, å.
Jo det var ingenting i veien for det.
Fangen gikk inn mens politimannen sto utenfor og ventet. Så gikk det som en kunne vente. Fangen forsvant og var vekk. Nå ble han tatt ganske snart igjen. En ukes tid etter denne hendelsen skulle fangen fremstilles for retten igjen. Og samme konstabel skulle følge ham. Men da de kom til bakerbutikken og fangen nok en gang spurte om han kunne gå inn og kjøpe en «påsæ wienerbrød?», sa konstabelen:
- Å nei, du luringen. Nå skal jæ gå inn og kjøpe wienerbrød. Så kan du stå her ute og vente.
