Ukebrev v/Stig Klingstedt

– Trykk på overskriften, bildet eller «les mer» for å se hele innlegget! –

Bildet er tatt av Sasin Tipchai Pixabay

Behandling og pleie i institusjon er delt mellom stat og kommune. Staten ved helseforetakene har ansvar for sykehusene, mens kommunene har ansvar for sykehjemmene. For begge gjelder de pasientrettigheter som er beskrevet i det forrige ukebrevet.

Sykehus
For å få behandling ved sykehus må du i utgangspunktet være henvist fra lege. Ved behov for øyeblikkelig hjelp kan du ringe legevakten eller nødhjelpssentralen/ambulanse på telefon 113.

Dine rettigheter ved sykehusinnleggelse:
Fritt behandlingsvalg
Følgende rettigheter er gitt i pasientrettighetsloven § 2-4: ”Pasienten har rett til å velge ved hvilken offentlig eller privat virksomhet henvisningen skal vurderes, jf. § 2-2. Pasienten kan bare velge virksomheter som har rett til å tildele pasient og brukerrettigheter etter § 2-1 b. Pasient som har rett til nødvendig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten, jf. § 2-1 b andre ledd, kan velge ved hvilken offentlig eller privat virksomhet helsehjelpen skal ytes. Pasienten kan bare velge privat virksomhet som enten har avtale med et regionalt helseforetak, eller er godkjent etter forskrift med hjemmel i spesialisthelsetjenesteloven § 4-3. Pasienten kan ikke velge behandlingsnivå. For informasjon og rådgivning, ring telefon 800 43 573.

Rett til vurdering innen 30 dager
Alle som blir henvist til slike sykehus har rett til å få sin helsetilstand vurdert innen 30 virkedager. Ved mistanke om alvorlig eller livstruende sykdom har pasienten rett til raskere vurdering. Det skal vurderes om det er nødvendig med helsehjelp, og gis informasjon om når behandlingen forventes å bli gitt.

Rett til fornyet vurdering
Etter henvisning fra allmennlege har pasienten rett til fornyet vurdering av sin helsetilstand av spesialisthelsetjenesten. Retten gjelder bare én gang for samme tilstand (pasientrettighetsloven § 2-3).

Individuell plan
I saker som trenger koordinering kan du kreve ”individuell plan” Følgende bestemmelser er gitt i helse- og omsorgstjenesteloven § 7-1: «Kommunen skal utarbeide en individuell plan for pasienter og brukere med behov for langvarige og koordinerte tjenester etter loven her. Kommunen skal samarbeide med andre tjenesteytere om planen for å bidra til et helhetlig tilbud for den enkelte.» Den som har behov for langvarige og koordinerte tjenester, har rett til å få utarbeidet individuell plan. Planen skal utformes i samarbeid med brukeren. Sosialtjenesten og helsetjenesten er lovpålagt denne oppgaven. Planen skal inneholde hvilke tiltak som skal sette inn, hvilke instanser som skal gjøre hva, koordineringsansvaret skal være plassert. Alle har ikke krav på en slik plan, men alle kan søke om det.

Taushetsplikt
Det er krav til taushetsplikt både i helsetjenesten, trygden og i sosiallovgivningen. Det betyr at de opplysningene du gir dem, ikke kan utleveres til andre. Det er riktignok noen unntak – men hovedregelen er at du må samtykke til at andre skal få opplysninger. Klageadgang: Du kan formelt klage både på kvaliteten i den tjenesten du får og på avgjørelser om tjenester du har søkt på, se punktet Klageadgang sist i dette kapitlet.

Ombud
Det er opprettet ombudsordninger for å ivareta dine rettigheter: Pasientombud skal arbeide for å ivareta pasientenes behov, interesser og rettsikkerhet overfor helsetjenesten, og for å bedre kvaliteten i helsetjenesten. Ombudet behandler saker som gjelder den offentlige spesialisthelsetjenesten, enten på grunnlag av muntlig eller skriftlig henvendelse. Pasientombud finnes i alle fylker, se: www.helsenorge.no. Det er sosialombud eller eldreombud i en del kommuner. Disse kan bistå deg i saker som blant annet omhandler hjemmebaserte tjenester. I 2020 kom også et eldreombud på plass. Eldreombudet skal på alle samfunnsområder arbeide for å fremme eldres interesser overfor det offentlige og private og følge med på utviklingen i eldres situasjon. Eldreombudet kan virke av eget tiltak eller etter henvendelser fra andre. Alle kan henvende seg til Eldreombudet.
Les mer i Seniorhåndboka som du finner på Senior Norges hjemmeside!

Spørsmål om vaksinepass


I vårt forrige ukebrev var det tatt inn en kort omtale av de etiske og juridiske dilemmaer som avgjør om vi skal ha vaksinepass i Norge. Det var stor interesse for temaet og vi fikk mange tilbakemeldinger. De fleste av våre lesere går inn for at vi skal ha vaksinepass i en eller annen form, men noen sier nei.  Hvis EU og mange andre land innfører vaksinepass vil det nok være nødvendig også for nordmenn å ha det dersom man ønsker å reise ut i verden. Et annet spørsmål er naturligvis hvordan et slikt vaksinepass skal brukes internt i Norge.

Høringsinnspill

Bildet tatt av Sevan Feyfant fra Pixabay

Senior Norge prøver, pandemien til tross, å være aktiv overfor myndighetene og spille inn høringsuttalelser når det er temaer som angår seniorenes ve og vel. Senest var det et innspill til utvalget som skal evaluere pensjonsreformen som ble levert denne uken. Det ble også gitt en kort uttalelse til forslag til endring i forskrift om beregning av lønnsveksten som skal benyttes ved regulering av grunnbeløpet og alderspensjon i folketrygden. Du kan følge med på høringsinnspillene som offentliggjøres på vår hjemmeside under «Vårt arbeid – våre innspill til høringer»

Senioravisa Østfold har hatt et stort antall lesere i 2020

Fra Senior Norge Østfold har vi fått melding om at antall besøk i 2020 i gjennomsnitt var 6500 per måned. Vi gratulerer!
De som ennå ikke har lest Senioravisa kan logge seg inn på www.ostfold.seniornorge.org 

Har du spørsmål eller kommentar? Ta kontakt med post@seniornorge.org
Klikk her for å videresende denne e-posten til en venn!

 

Del gjerne innlegget på sosiale medier!

Se alle nyheter