– Trykk på overskriften, bildet eller «les mer» for å se hele innlegget! –
Vi har fulgt sykehuset fra en tidlig planleggingsfase. Sykehuset er ikke blitt det utstillingsvindu for Helse-Norge det kunne ha blitt. Sykehuset ble bygget alt for lite. Den første løsningen som ble presentert ble forkastet av Helse og Omsorgsdepartementet. Løsningen var utenfor de kostnadsrammer som var tenkt. Konseptet som lå til grunn var et sentralsykehus hvor pasientene i Østfold skulle kunne tilbys «alt på et sted». Da måtte det bli stort og dyrt – men det skulle ikke bli stort nok!Vi har forstått at de ansatte ble tatt med på råd under planleggingsprosessen. Mer enn 300 ansatte skal ha fått anledning til å gi uttrykk for sine meninger. De ansatte skal unisont ha gitt uttrykk for at sykehuset ville bli alt for lite. Prosjektledelsen valgte å se bort fra verdifull grasrotinfo. Da ble resultatet som det ble. Sykehuset ble alt for lite tross sine 89.000 kvadratmeter og en samlet investering på 6 milliarder, den største i Østfold noensinne.
Hvorfor snudde ikke prosjektledelsen i tide?
– De tviholdt på konseptet om «alt på et sted» og besnærende tanker om stordriftsfordeler. Det åpenbare faktum at det ville kreves mer plass enn det som ble planlagt, valgte man altså å se bort fra. Prosjektledelsen kunne har gjort et annet valg. De kunne ha bygget sentralsykehuset på Kalnes, men beholdt sykehuset i Fredrikstad slik de gjorde med sykehuset i Moss!
Sykehuset har allerede fra starten av slitt med betydelig underkapasitet, som har forårsaket en rekke problemer til belastning for både pasienter og ansatte. Underkapasiteten er anslått til 60 senger, men vil øke i tiden fremover. Styret står foran nærmest håpløst, vanskelige valg. De må finne løsninger på de foreliggende, akutte problemer. Samtidige må de også planlegge for varige, permanente løsninger. Det blir i første omgang å planlegge for penger de kan få i dag i stedet for å vente på penger som kan sikre permanente, varige løsninger.
Sykehusets styre har besluttet, som midlertidig løsning, å anskaffe et modulbygg på 850 kvadratmeter for å imøtekomme det foreliggende kapasitetsbehov. Hvordan dette skal bli funksjonelt og hva det skal koste, har vi ingen formening om, ut over det at det må bli svært kostbart. Når modulbygget en gang skal fjernes, så vil denne investeringen måtte avskrives i sin helhet? Det blir uansett en kostbar mellomløsning.
Sykehusets styre ser for seg at det samtidig må planlegges for permanente løsninger, som de mener det blir for lenge å vente på. Ferdigstilling innen 2025 er det beste de tør håpe på! Hvordan bygget vil se ut etter dette, kan vi bare forsøke å forestille oss. Det kan bli et lappverk!
Vi ser av artikkel i Fredrikstad Blad den 2. mars at stortingsrepresentant Elise Bjørnebekk-Waagen ikke er tilhenger av en mellomløsning slik Sykehusets styre går inn for. Hun krever en varig løsning på plassproblemene ved sykehuset, og har gjort en henvendelse til helseminister Bent Høie. Hun spør hvordan han vil sørge for en varig løsning for økt kapasitet som kan realiseres hurtig. Det er ikke til å unngå at dette blir et spørsmål om økonomi og vilje til å sørge for nødvendige bevilgninger. Det blir spennende å høre hva helseministeren svarer.
Siste ord i denne saken er neppe sagt! Vi skal følge med!
Del gjerne innlegget på sosiale medier!