– Trykk på overskriften, bildet eller «les mer» for å se hele innlegget! –
Av Jan Kvil
På grunn av opparbeidede feriedager som jeg må ta ut før jeg slutter å jobbe, har jeg bare fire hele arbeidsdager igjen. Det at yrkeskarrieren er over, fyller meg med mange slags følelser.
Det er ikke fritt for at det sniker seg inn litt vemod. Først og fremst er det denne stadige uroen som sniker seg inn om at tida kommer farlig fort. Det ligger også en sorg i dette med aldri mer. Aldri mer å gå på jobb og registreringen av forfallet både utseendemessig og ikke minst tanken på at man gradvis ikke orker like mye som man gjorde før.
Kanskje det er en slags alderdomskrise at jeg jeg nå trener så mye som jeg gjør og at jeg har gått ned 15 kilo. Panikk kanskje eller redselen for å bli gammel.
Jeg velger å se det på en annen måte. Jeg forsøker å være offensiv. Når jeg nå går inn i en slags evig ferie er det viktig å være i form slik at fysikken ikke begrenser meg i alle de aktivitetene med høy livskvalitet som venter. Jeg har også klart å skaffe meg økonomisk trygghet til å gjøre det jeg har lyst til. Man må alltid ha tro på at de beste dagene i livet ennå kan ligge foran oss og lete etter muligheter og ikke begrensninger.
Jeg har planer. Planer om å holde foredrag, skrive en bok til og kanskje ta en ny utdannelse som Coach. Jeg tror det er viktig å være offensiv og ikke fortelle hodet om hvor gammel kroppen er.
Jeg har også planer om å omgi meg med mennesker, Bruke tid sammen med familien og de gode vennene jeg har, men jeg har også lyst til å få nye venner. Nå får jeg mer tid til å samle folk igjen og det vil jeg også gjøre.
Utsagnet om å finne noen å bli gammel med gir liksom ikke helt mening når man allerede har begynt å bli gammel. Men gode venner derimot av begge kjønn og alle aldre kan øke livskvaliteten.
Når yrkeskarrieren er over, er det viktigste du kan ha i livet ditt gode mennesker. Det bør dere som ennå er unge tenke på underveis., Ta vare på vennskapene. Vær alltid på jakt etter nye. Heldig er de som sitter igjen med noen som har tålt deg hele livet og ennå er der.
Hvis folk spør, svarer jeg at jeg har det bedre enn noensinne og jeg mener det. Det innebærer ikke at jeg ikke av og til kjenner på uro og savn. Jeg bare erkjenner at det er en del av livet for absolutt alle og holder selvmedlidenheten langt unna.
Jeg vil samtidig minne andre på at de bør verdsette det de har. Det finnes øyeblikk hvor ensomheten skriker, og jeg skulle ønske at det var noen der som spurte om jeg hadde fått fisk etter fisketuren. En som var meg på sykehuset når diagnoser skal stilles eller ga meg litt omsorg når jeg ligger i senga med influensa eller hodepine. Det er ikke alltid lett å korrigere seg selv når man går inn i negative tankerekker eller når sentimentaliteten tar tak i deg. I stedet for å dyrke savnet, tenker jeg at jeg er heldig. Heldig fordi jeg har fått god trening i å si de rette tingene til mitt eget hode. Heldig fordi jeg trives i eget selskap og tåler stillheten bedre enn de fleste. På den måten er jeg langt heldigere stilt enn de som alltid har vært to og plutselig blir bare en.
Jeg misunner ingen. Jeg erkjenner at livet ble som det ble. Verdsetter alt det som IKKE skjedde og at mine savn og små problemer er bagateller i forhold til hva de fleste andre sliter med. Man må forstå at livet ikke bare er en dans på roser for å virkelig kunne verdsette de helt vanlige dagene hvor det meste er på plass. Jeg har klart å overbevise meg selv om at ingen i verden har det bedre enn meg. Det tror jeg er en smart overbevisning.
Jeg er den eneste jeg vet om som deler hele følelsesregisteret sitt på Facebook. Det er bra terapi for meg, men jeg oppdager jo at jeg gjennom min åpenhet og erfaring i det å være menneske, setter ord på det mange går og kjenner på. Vi må både trøste hverandre og inspirere hverandre.
Uansett livsfase og livssituasjon må vi lete etter alt det vi har å være glade for. Hver ny dag fortjener at du elsker den og at den ikke blir overskygget av gammel dritt eller bekymringer som det med 99% sannsynlighet ikke blir noe av.
Floskelen «Carpe diem» blir viktigere og mer betydningsfull jo eldre du blir. Du kan gå glipp av den aller beste dagen i livet ditt hvis du ikke tar deg tid til å kjenne etter. Den er kanskje i dag. Vi får håpe det! Fordi det er faktisk den eneste dagen du har noe løfte på. Lag deg en god dag og tenk at ingen har det bedre enn deg.