– Trykk på overskriften, bildet eller «les mer» for å se hele innlegget! –
Coronaen og stenging av grensen mot Sverige, har vært en gave til de norske dagligvarekjedene og naturligvis vinmonopolene. De som ligger i nærhet av grensen har ha fått store omsetningsøkninger uten at de har måttet øke sine markedsføringskostnader.Noen har måttet betale for dette, butikkene på andre siden av grensen og norske grensehandlere! Økningen i omsetningen i norske forretninger fører til økt behov for bemanning. Flere arbeidsplasser i Norge!
Dette skulle belyse hva grensehandelen betyr og blir brukt som argument for at folk må fortsette å handle norsk også etter at grensen blir åpnet igjen.
De fire kjedene som dominerer dagligvarehandelen i Norge har frekkhetens nådegave ved at alle kaller seg «lavpriskjeder» samtidig som de har Scandinavias desidert høyeste matvarepriser. Det blir slik når konkurransen nesten er fraværende. Det som er av konkurranse foregår innenfor meget små marginer. Det synes som om «lavpriskjedene» like gjerne kunne hatt felles prisliste.
De samme forholdene gjelder for øvrig også apotekene! Vi har skrevet om dette i tidligere innlegg i SENIORAVISA.
Vi kan forstå anmodningen om å handle «norsk» – det minner om isolasjonistenes slagord fra «de harde 30-årene». Det er nesten slik at man forsøker å få grensehandlerne til å få dårlig samvittighet.
Det skal de ikke ha. Det som skulle gjelde som retningsgivende kunne være noe slikt som: «Kjøp norsk når norsk er best og billigst!»
Om norske myndigheter og forretningsdrivende ønsker å gjøre noe, må det bli en helt annen konkurranse på pris enn det vi har i dag. Det er ikke lett å få til med 4 dominerende aktører med nære forhold. Så måtte det gjøres noe som monner med særnorske avgifter. Det som nylig er besluttet om reduksjon av noen slike avgifter, monner ikke mer enn et musepiss i havet.
Vi har dessverre liten tro på at våre myndigheter har evne til å skape radikale endringer for mer konkurranse på det norske markedet. Heller ikke ser vi at de har evne eller vilje til nødvendige reduksjoner i særnorske avgifter.
Da blir svaret enkelt: Vi kommer til å måtte leve med grensehandel på det nivå vi hadde før grensen ble stengt. Mottoet må bli: «Kjøp norsk når norsk er best og billigst! Ingen grunn til dårlig samvittighet i de tilfelle valget må bli svensk!»
Del gjerne innlegget på sosiale medier!