– Trykk på overskriften, bildet eller «les mer» for å se hele innlegget! –
Av Jan Kvil
Det hender vi må gjennomleve et tungt tap eller et vondt brudd. Tungt eller vondt fordi det fantes kjærlighet i det møtet. Glem aldri det! La kjærligheten overleve og la bitterheten og sinnet fare.
Dvel ikke ved skyld etter et brudd. Bare aksepter at det ikke gikk. Men dere trengte hverandre i en periode av livet og delte noen fantastiske øyeblikk. Vær takknemlig for det og gjem de øyeblikkene i hjertet ditt.
Dette innlegget dukket opp som minner i dag. Det er bare ett år gammelt. Det merkelige er at jeg akkurat i går igjen var hos tannlegen i Kongsvinger og var igjennom samme tankerekke. Ha en fin dag. Jeg er på Jessheim og pakker ned minner og rydder plass for en ny fase av mitt liv.
Du har gitt meg en bit av din sjel.
Om du er bak jordene, bak skogene, bak fjellene, bak horisonten eller kanskje hinsides alt, er en flik av deg her. Her hos meg. Du dukker opp når jeg er på steder vi har vært, når jeg hører musikk du likte, ord du brukte eller i stillheten vi delte.
I meg lever fliker av menneskesjeler jeg har møtt, og som har gjort at jeg har blitt meg.
Jeg var hos tannlegen i Kongsvinger går og kom til å tenke på alle dem som jeg har kjørt denne veien med. Kanskje på vei hjem den gang jeg bodde i Vestmarka, på handletur i Charlottenberg eller helgetur til Karlstad. Tankene gikk helt tilbake til ungdommen og bandyturer med Skeid og Sagene og pokerspillinga på bussen.
I løpet av turen dukker det opp en skog av ansikter og jeg kan tenke: Hvor er du nå? Har du det bra? Hvorfor mistet vi kontakten? Tenker du på meg noen gang?
Jeg dveler litt ved det siste spørsmålet og smiler for meg selv. Jeg har truffet mange. Delt tusener av korte eller lange øyeblikk. Det er klart jeg streifer tankene til noen.
Slik sett er vi aldri helt aleine. Det lever biter av menneskesjeler i oss og vi prater med dem lydløst i tankene. Sterkest lever de vi mistet. De vi aldri stoppet å være glad i. Men også de vi mistet til en annen og hvor kjærligheten falmet.
Jeg dveler ikke lenger ved det som har gått galt. Jeg takker for de gode øyeblikkene. De som har fått en evig plass i min erindring.
Dette gjelder alle mine venner her inne. Vit at jeg tenker på dere. Oftere enn dere tror. Og jeg tenker ALDRI på det som gikk galt, dumme ting som ble sagt eller hvem som har skyld i at vi ikke sees så ofte lenger.
I hjertet mitt lever den vakreste delen av deg, de gode øyeblikkene vi delte at vi kanskje trengte hverandre og beriket hverandre i et øyeblikk av livet.
Det fine er at vi ennå lever og at det aller vakreste øyeblikket ennå kan ligge foran oss. Vit at jeg tenker på deg og at jeg til og med savner deg, tiden og øyeblikket vi delte.
Noen tenker: men jeg har jo ikke møtt deg. Vi er bare venner her inne. Jeg tenker på deg også. Jeg tolker dine spor og jeg undrer: Hvem er du?
Noen tenker på deg hver dag…….. og du vet det ikke.