– Trykk på overskriften, bildet eller «les mer» for å se hele innlegget! –
Forskere verden over har lenge viftet med det røde flagget. Vi er i begynnelsen av enorme klimaendringer. Klimafornekterne har lenge forsøkt å så tvil om påviste, vitenskapelige fakta blant annet ved å hevde at klimaendringene ikke er menneskeskapte. Det er nesten på nivå «Fleip eller fakta!» Vi behøver ikke lenger lese vitenskapelige rapporter. Vi ser det som skjer, her hjemme og verden rundt!Vi har hatt en fin og lang sommer som ser ut til å kunne vare til langt ut i september, henimot oktober. Rekordene faller både ute og hjemme! 28,6 grader i Drammen 8. september – ny september rekord. Klimaendring så langt til vår fordel?
I noen land har de hatt helt ekstreme temperaturer – opp imot 50 varmegrader er ikke behagelig. Foreløpig har vi sluppet billig unna. Vi får håpe at vi og andre land i verden i felleskap greier å redusere alle typer forurensning, slik at våre etterkommere slipper de helt store katastrofene.
Det at kloden blir varmere fører til at mer vann fordamper fra havene. Dette gir mer fuktighet i atmosfæren som naturlig nok fører til at mer kommer ned igjen som regn. Samtidig forårsaker store temperaturforskjeller og urolig luft mer vind og storm enn vi kunne ønske oss.
Ekstremvær står i deler av året i kø. Det er hyppige stormer fulgt at store nedbørsmengder. Meget av dette skjer i andre deler av verden – blant annet i Karibien, Østkysten av U.S.A., Canada og Asia. Med dette følger enorme flommer og store skader. Dette skjer også i sentrale deler av Europa. Vi har også fått vårt, men har så langt sluppet billig unna.
Mer regn og nedsmelting av isbreer. Verdenshavene stiger. Dette har allerede medført at lavtliggende øyer i Stillehavet fraflyttes. Det store spøkelset er nedsmelting av verdens isbreer. Den største fare representerer Grønnlandsisen med en iskappe som er 3.000 meter tykk! Denne sommeren har det for første gang vært varmegrader og regn over de indre deler av breen. Slik blir det nedsmelting og havstigning av. Illevarslende sier forskerne.
Så har vi alle de store brannene – i Australia, California, Canada, Sibir, Portugal og andre sydeuropeiske land. Enorme områder blir lagt i aske. Det blir tapte menneskeliv og nedbrent bebyggelse. Hele småbyer er gått tapt. Så lenge det er tørt som knusk i skog og mark, er muligheten til antennelse stadig til stede. Vi vet ikke riktig hva som er verst, trusselen mot folk og bebyggelse eller trusselen mot faunaen og dyrelivet.
Et hovedmål er å få redusert mengden CO2 som havner i atmosfæren. Målet har vært å holde den globale varmeøkningen innenfor rammen av 2%. Dette inngår i Parisavtalen, en juridisk bindende avtale fra 2015 som er godkjent av alle medlemslandene i FN.
For å redusere mengden av CO2 vil vi komme til å trenge mer elektrisk kraft. Dette for at vi skal kunne fase ut fossilt, forurensende brennstoff. Her har Norge et betydelig potensiale ved modernisering av eksisterende kraftverk. Dette får forbausende liten oppmerksomhet. Et annet forhold som får lite oppmerksomhet er skogens evne til å ta opp og lagre CO2.
Under en tur med hurtigruta tidligere i sommer kunne vi se skogplantinger på land og øyer hele veien fra Kirkenes ned til Trondheim. Det som er påtakelig, er at det vi ser er en rekke begrensede områder med barskogbeplantning. Det ser ut som påbegynt arbeid som på ingen måte er avsluttet. Bare et par steder kunne vi se store områder med sammenhengende, plantet barskog.
Det er meget store områder som kunne vært beplantet. Da ville vi fått skog som kunne hente inn store mengder CO2 fra atmosfæren og lagre den. Dette kan bli neste trinn i klimakampen! Vi tror det vil kreve et statlig engasjement med økonomiske incentiver til grunneierne. Vi kjenner ingen som jobber gratis!
Etter hvert som klimaendringene og skadevirkningene blir mer og mer synbare, så er dette realiteter som det ser ut som folk nå tar til seg. Samtidig jobbes det for å stramme inn målsettingene i Parisavtalen med det i minne at de aller fleste land, heriblant Norge, så langt ligger etter de mål som tidligere er satt.
Vi betviler ikke at nye målsettinger vil være er gode nok Samtidig uroer det oss blant annet at Kina åpner nye kullkraft hver eneste dag og at billig, sterkt forurensende brunkull, ser ut til fortsatt å skulle være den dominerende energibærer i Polen!
Vi er avhengig av at de store, forurensende land som U.S.A, Kina og India tar ansvar!
Det er ikke til å unngå at klimakampen på forskjellige måter kommer til å koste for noen og enhver av oss.
Det er å håpe at vår innsats kommer til gode for de som kommer etter oss!