Samhandlingsreformen er en arv fra de som styrte landet i 2010. Vi er ikke sikre på hvor stor tro de selv hadde på reformen. Statsminister Jens Stoltenberg skal ha sagt noe slikt som: «Det er bedre å gjøre dette enn å gjøre ingen ting». Ha meg unnskylt hvis jeg ikke har referert ham helt riktig, men det lød omtrent slik.
Nå, rett før jul uttaler statsråd Høie at samhandlingsreformen ikke fungerer etter forutsetningene. Tragedie kunne man kanskje si, fordi det er så mange sårbare mennesker som blir berørt og må lide for feilgrepene reformatorene er skyldig i.
Tankene bak reformen er bra nok. Sykehusene og sykehjemmene skulle utfylle hverandre. Kortere behandlingstid på sykehusene og overføring til etterbehandling og restitusjon i kommunenes sykehjem og helsehus. Alle måtte vite og forstå at de aller viktigste forutsetningene var at kommunene måtte ha sykehjems- og institusjonsplasser, tilstrekkelig med pleiekapasitet og kapital til å gjennomføre nødvendige tiltak. Slik var det ikke – derfor så måtte det gå galt.
Det var mer enn amatørmessig at de som utarbeidet reformen, ikke forsikret seg om at disse hovedforutsetninger var på plass – før reformen ble iverksatt. Bristende forutsetning kaller vi dette. Det har åpenbart vært for kort vei fra tegnebord til realisering!
Vi merker oss statsråd Høies uttalelser om at samhandlingsreformen ikke fungerer etter de føringer som blir lagt. Han kan ikke lastes for grove feil som er gjort av hans forgjengere. Men de fleste som har engasjert seg i dette, har lenge sett at det har gått gale veien. Burde statsråden langt tidligere ha iverksatt korrigerende tiltak?
Vi er spente på hva som kommer ut av dette, om myndighetene greier å løse de umiddelbare utfordringer vi står overfor, samtidig som det må skapes løsninger og kapasitet som gjør det mulig å imøtekomme det stigende behov for syke- og omsorgstjenester fra et økende antall eldre. Det vi har sett så langt, beroliger oss ikke.
På annet sted i denne utgave av SENIORAVISA gjengir vi et innlegg fra en pårørende om en svigermor som ble «kasteball» fra sykehjem til sykehjem. En konsekvens av samhandlingsreformen!
Del gjerne innlegget på sosiale medier!