Fastlegeordningen har kommet mer og mer i søkelyset den senere tid. Det er forståelig at folk er bekymret for utviklingen. Fastlegeordningen er kanskje vår mest populære helsetiltak.
Vi skrev om dette i vårt innlegg i Senioravisa den 16. juli «Vakler fastlegeordningen?». Vi har i etterhånd blitt oppmerksom på Statisk Sentralbyrås nylig utgitte analyse av fastlegeordningen. Analysen inneholder egentlig ikke så veldig mye ukjent, men konkretiserer en del forhold som er av betydning og som gir grunn til ettertanke.
Det er varslet en krise om det ikke tas grep. For mange kommuner i Norge, og deres innbyggere, er det allerede krise. Halvparten av landets kommunene sliter for å inngå mange nok fastlegeavtaler. Dette gjør at de har problem med å betjene sine innbyggere på en tilfredsstillende måte, og så legger det et urimelig stort arbeidspress på de fastlegene man har.
De har mange utfordringer foran seg de som skal sørge for at vi også i fremtiden vil ha en fastlegeordning som fungerer tilfredsstillende over hele landet. En forutsetning for å kunne lykkes i dette synes åpenbart å være å organisere fastlegetjenesten slik at den oppleves som attraktiv nok av legene. I motsatt fall vil de søke andre muligheter.
Det å sikre fastlegene rimelige og gode arbeidsforhold må åpenbart være første prioritet. Hvilke arbeidsoppgaver skal fastlegene utføre og i hvilken mengde? Et spørsmål som helt sikkert følger, er hvordan fastlegene skal kompenseres.
Aftenposten er et av flere medier som retter søkelyset mot fastlegeordningen. Vi gjengir nedenfor siste avsnitt av lederen «Tenk nytt om fastlegeordningen» av den 13. juli:
«STATEN og kommunene må på sin side erkjenne at det blant annet gjennom samhandlingsreformen er tilfalt fastlegeleddet altfor mange oppgaver de siste årene. Fastlegestillingen må igjen gjøres attraktiv for leger under utdannelse og nyutdannede. Oppgavefordelingen mellom fastleger og andre instanser må derfor diskuteres. For å minske arbeidsbelastningen på fastleger, er det naturlig å se på forsøk der andre yrkesgrupper som sykepleier, helsesekretær eller fysioterapeut kan ta over oppgaver.
Fastleger utgjør navet i Helse-Norge, og de er en viktig del av helheten. En fremtidig løsning for ordningen krever at alle parter forlater sine kjepphester og tenker helhetlig nytt.»
Her har helsemyndighetene og andre berørte parter en jobb å gjøre. Som vi skrev i vårt tidligere innlegg i SENIORAVISA – ballen ligger hos helseminister Høie!
Del gjerne innlegget på sosiale medier!