Vil pensjonistene bli hørt?

SENIORSAKEN ØSTFOLD ser med spenning frem til den nye stortingsperiode som står for døren. Det er viktige saker som skal behandles. Pensjonsreformen skal evalueres. Det blir den viktigste saken for pensjonistene. Er de med å bestemme?

Det er snart 900.000 pensjonister i Norge. De sitter fortsatt på sidelinjen – uten reell innflytelse. Pensjonistene er praktisk talt ikke representert i styrende organer – kun 2 pensjonister er på Stortinget. Det blir det ikke mye skyvkraft av.

 

Det er uhørt og fullstendig udemokratisk at en gruppe på 900.000 pensjonister og trygdede ikke skal være med å bestemme over sin egen økonomi. Dette er en umyndiggjøring av 20% av den norske befolkning. Nå må folk flest og de som er valgt til å representere oss på Stortinget, våkne!

Det må finnes en løsning som er forenlig med de prinsipper vårt demokrati bygger på!

Det må være åpenbart at pensjonister og trygde, som andre grupper i samfunnet, må få forhandlingsrett med myndighetene i saker som angår dem.

 

Sanksjonsmuligheter ved at pensjonistene kan gå til streik, kan virke urealistisk. Men det er verd å ha i minne at pensjonistenes frivillige veldedighetsarbeid er beregnet å ha en verdi på kr. 25 000 000 000 !!!

Vi regner likevel med at vi også denne gang vil få en repetisjon av et tidligere mønster. De pensjonistorganisasjonene som har drøftingsrett, møter myndighetene med hver sin agenda. Myndighetene hører høflig på de argumenter som blir fremført, og gjør så stort sett som de allerede har bestemt seg for.

Slik kan det være fordi myndighetene har all makt mens pensjonistene sitter på hver sin tue og gremmes.

Lederne for de store pensjonistorganisasjonene skulle ta inn over seg at de fortsatt kommer til å tape hvert eneste et av de store slagene, hvis ikke maktforholdene endres.

Maktforholdene kan endres bare hvis pensjonister, pensjonistforeninger og pensjonistorganisasjoner forener sine interesser i en allianse med en majoritet av pensjonistene i ryggen. Hver for seg er det ingen som når frem!

Det er en gryende frustrasjon blant pensjonister som opplever å ikke bli hørt. Frustrasjonen er i stor grad rettet mot politikerne. Vi er ikke sikre på at adressen er riktig. Se heller like meget i retning av lederne for de store pensjonistorganisasjonene.

Disse skulle ta ansvar og legge til side markeringsbehov, personlig prestisje og partireferanser og ta initiativ til en samordning av pensjonistenes interesser. Vi er spent på å se om det er noen av lederne for de store pensjonistorganisasjonene som har mot og krefter til å ta denne utfordringen! Det kunne begynne med at disse lederne blir enige og møter opp med et felles forhandlingsmandat ved neste trefning! En for alle og alle for en!

I mellomtiden vil frustrasjonen blant pensjonistene øke. Jan Arne Falla fra Trøgstad er en av de frustrerte. Se hva han skriver i det følgende:

«Pensjonsreformen evalueres i 2017

Pensjonsreformen skal evalueres i 2017 og den nuværende reformen gir alle som er født i 1963 og senere en usikker økonomisk plattform. Det nye stortinget skal altså avgjøre din og min økonomiske fremtid som pensjonist eller ufør.

Alle hevder at framtidens pensjoner vil koste for mye. Etter mitt skjønn må svaret da være at man må sette av mer til pensjon, enn det man gjør i dag. De yrkesaktive betaler i dag 7,8% i trygdeavgift, hvorfor ikke øke denne avgiften med like mye som (1,7%) nåværende regjering økte trygdeavgiften for pensjonister og uføre pr. 1/1-2011. Kan pensjonister og uføre klare et økt skattetrygd på 1,7%, må også de yrkesaktive klare dette, særlig når økningen skal sikre deres egen pensjon.

Jeg har følgende krav til evalueringen av pensjonsreformen:

-trygdeavgiften for yrkesaktive økes fra 7,8 til 9,5% (tvungen pensjonssparing)

-Lovpålagt underregulering av pensjoner og uføretrygd på 0,75% fjernes.

-samordning av ektefellers pensjoner skal opphøre

-levealdersjusteringer skal ikke oppheve tariffestede pensjonsrettigheter

-de som avtjener verneplikten skal få samme pensjonsuttelling som pass av egne barn

Evalueringen må sees opp mot flere skattemessige urettferdigheter som er påført pensjonister og uføre de siste årene. Disse urettferdigheter må rettes opp i. Som et eksempel kan ingen forklare hvorfor pensjonister og uføre skal ha c. 16.000,- mindre i minstefradrag på selvangivelsen. Det utgjør minst kr. 4000,- netto pr. person.

Jan A. Falla»

 

Del gjerne innlegget på sosiale medier!

Se alle nyheter