Det er fra og med inntektsåret 2016 gjennomført noen endringer i skattesystemet som er gjennomført i det stille. Det vil si at de har vakt forholdsvis liten oppmerksomhet – så og si gått under radaren for de fleste.
Det heter ikke lenger selvangivelse. Det heter nå skattemelding. Staten har stort sett alle opplysninger de trenger om våre inntekts-, formues- og skatteforhold. Så nå består vår oppgave stort sett å kontrollere at opplysningene er riktige.
Men så er det gjort noen endringer i selve skattesystemet.
Skattesatsen for alminnelig inntekt er redusert fra 27 til 25%. Formålet er at inntektsbringende arbeid skal lønne seg mer. Dette medfører imidlertid et inntektstap for staten som den vil dekke inn på annen måte. Mer om det nedenfor.
Toppskatten er fjernet. Den hadde to trinn med innslagspunkt på henholdsvis kr. 550.000 og kr. 885.600. I stedet for toppskatt har vi nå fått trinnskatt. Denne har vesentlig lavere innslagspunkt enn toppskatten.
Trinnskatten har som oppgave å dekke statens inntektstap som følge av lavere skatt for inntekt. Det forventes at trinnskatten skal gi staten 17,5 milliarder kroner i 2016.
Trinnskatten er i likhet med toppskatten en progressiv skatt på personinntekt. Den har fire innslagspunkt: kr. 159.800 – kr. 224. 900 – kr. 565.400 – kr. 909.500. Skattesatsen varierer fra 0.44% ved første innslagspunkt til 13,70% ved fjerde innslagspunkt.
Summen av de endringer som er gjennomført, skal ikke medføre store endringer i den samlede skatt for den enkelte. Finansministeren opplyser at endringene medfører at 9 av 10 får skattelettelse eller uendret skatt.
Det kan for mange være vanskelig å få seg til å tro at de samlede endringene i beskatningen vil vå noen nevneverdig innflytelse på arbeidsinnsatsen. Endringene vil kunne oppleves som flytting av penger.
Det staten gir bort med den ene hånden, tar den igjen med den andre!
Meningsfullt?
SENIORSAKEN ØSTFOLD
Finn Åsmund Johnsbråten
Del gjerne innlegget på sosiale medier!
SE ALLE NYHETER...