Nå ligger det an til at det blir reforhandling av Pensjonsreformen når det nye Storting kommer sammen. I den forbindelse hevder Per W. Jensen at pensjonistene må samordne sine interesser og stå frem mot myndigheten i felles front. Skal pensjonistene og deres organisasjoner fortsette å sitte på hver sin tue, kommer de ingen vei overfor myndigheten. Nettopp dette har vært og er en hovedsak for SENIORSAKEN ØSTFOLD. Vi har fremmet våre synspunkter ved flere anledninger på vår nettside og i andre sammenhenger. Det gleder oss å se tegn til at ledere for de store pensjonistorganisasjonene begynner å forstå dette. Vi gir honnør til Seniorenes Fellesorganisasjon for deres fremstøt – det kan være begynnelsen til noe mer!
Vi gjengir Per W. Jensen sitt innlegg i det følgende:
«Det var nærmest et mirakel statsminister Jens Stoltenberg utførte da pensjonsreformen ble gjennomført i 2011. At fagorganisasjonene eller andre ikke klarte å stoppe den, var helt utrolig»
Dette sa forsker Axel West Pedersen fra Samfunnsvitenskapelig Institutt i et foredrag om evaluering av pensjonsreformen. Han uttrykte forundring over at Norge med svært gode skatte- og avgiftsinntekter til statskassen i det hele tatt fikk vedtatt og innført en slik omfattende og dyptgripende reform.
Som pensjonist kjenner vi reformens konsekvenser med levealdersjustering og underregulering av pensjonene. For de som var alderspensjonister da reformen i 2011 ble innført er pensjonsreformen et rent «ran» med en betydelig reduksjon av kjøpekraften i forhold til den innbetalte pensjon. Et faktum som nå over tid er vel dokumentert.
I 2011 ble også skatteordningen for pensjonister endret, noe som også medførte en vesentlig skjerping for svært mange pensjonister.
Hvor var så organisasjonene da dette ble vedtatt. Svaret synes å være at organisasjonene ble utmanøvrert av regjeringen! Ingen fra pensjonistenes – eller fra arbeidstaker organisasjonene var deltagere i disse beslutningene, og det er derfor grunn til å etterlyse de demokratiske spilleregler.
Det var kun få utvalgte og høytstående politikere fra de politiske partiene og tekniske eksperter som deltok i denne viktige utredningen og beslutningsprosessen. Her kan det se ut som om sentrale politikere har lurt inn en reform uten å følge de demokratiske spillereglene.Pensjonistforeningene forsøkte nok å protestere. Men problemet er at det den gang bare var en pensjonistorganisasjon, Pensjonistforbundet, som hadde tilgang til regjeringens gemakker. De andre pensjonistorganisasjonene var for små og klarte ikke å samle seg til en felles innsats for å få stoppet denne udemokratiske reformen.
Det er en reform som berører pensjonistenes velferd og framtidige økonomi som nå skal reforhandles av de representanter som nå velges til Stortinget.
For fremtidens pensjonister er det vesentlige omlegninger av pensjons-systemet som vil ramme dem hardt. De kan imidlertid påvirke pensjonsnivået sitt ved å stå lenger i arbeid, dersom de har helse og krefter til det.
Det har tradisjonelt vært pensjonistenes skjebne å bli en salderingspost ved alle de årlige budsjettoppgjør. Ved hvert budsjettoppgjør gjennomføres tiltak som reduserer pensjonistenes velferd og utkomme.
Samtidig som pensjonsreformen ble innført, ble også reglene for regulering av løpende pensjoner endret. Den er nå regulert i lov slik at det er nærmest umulig for organisasjonene å påvirke resultatet, mener Axel West Pedersen»
Per W. Jensen»
Del gjerne innlegget på sosiale medier!