«Mosseregionen Seniorhøyre
Medlemsmøtet 7. november hadde bra oppslutning, og Lederen i Mosseregionen Seniorhøyre, Terje Torsteinson, ønsket velkommen til møtet, og etter en ca. 30 minutter med kaffe/enkel bevertning og prat, fikk Kåre Sørby overta podiet med lysbilder og et utrolig oppkomme av kunnskap og anekdoter. «Norske Stortingshus og Kongeboliger» var tittelen han hadde gitt sitt foredrag
-Slottet ble reist for kong Karl III, men sto ikke helt ferdig før i 1849, under Oscar I. Før slottet stod ferdig bodde de svensk-norske kongelige i det staselige Paleet da de besøkte Christiania. Kongen ønsket selv at slottet skulle ligge på Bellevuehøyden. Området rundt dette var på denne tiden lite bebygget. Stortinget gav fullmakter til innkjøp av eiendommen, og i 1824 startet grunnarbeidene. Våren 1849 sto så slottet helt ferdig. Hele kongefamilien var til stede ved den offisielle innvielse 26. juli samme år.
Vi fikk også et innblikk i den modernisering som Slottet har gjennomført under forskjellige konger.
I sin gjennomgang av forskjellige Kongeboliger tok Kåre Sørby utgangspunkt i Håkonshallen i Bergen og en lang rekke med slott/bygninger, som kommer inn under definisjonen «kongebolig», fra middelalderen til i dag. Her kan nevnes Oscarshall, Skaugum, Bygdøy kongsgård, alle med sin spesielle historie og bakgrunn. Også med i denne oversikten var Kongeskipet Norge og Mågerø.
Med utgangspunkt i Eidsvollsbygningen fikk vi være med på en fascinerende reise fra dette bygg til dagens Storting, og den lange og til dels harde politiske debatt som formet dagens bygg og plassering i Oslo.
Da kong Christian Frederik sammenkalte det overordentlige Storting høsten 1814, måtte møtelokalet improviseres, Valget falt på Katedralskolens auditorium i Dronningens gate 15.
Her ble den reviderte Grunnloven vedtatt den 4. november 1814 og kong Kar XIII av Sverige valgt til norsk konge.
Planer om en permanent Stortingsbygning var stadig fremme, og mange tomtealternativer ble foreslått. I 1857 kjøpte regjeringen den nåværende tomten og fikk Stortingets samtykke. Samme år ble det utskrevet en arkitektkonkurranse, og resultatene forelå i 1857. Vinnere var arkitektene Heinruch E. Schrimer og Wilhelm von Hanno med et utkast i nygotisk stil.
Mens vinnerutkastet ble drøfte, kom en ny aktør inn fra siden. Arkitekt Victor Langlet kom fra Italia med et utkast han ikke hadde rukket å levere innen fristen. Det vakte straks oppmerksomhet og fikk mange tilhengere.
Da Stortinget behandlet byggesaken, fikk vinnerutkastet mye kritikk. Det ble derfor bestilt et tredje utkast av den kjente danske arktitekt Chr. Hansen. Departementet foretrakk dette, men et utmattet Storting bestemte til slutt i 1860 at Langlets utkast skulle realiseres.
Stortinget fortsatte å bruke Katedralskolen helt til 1854. Deretter lånte de den nye festsalen i Universitetsbygningene til Stortingsbygningen sto ferdig i 1866.
Kåseriet var gjennomsyret av Kåre Sørbys store interess og enorm kunnskap av interessante og ukjente detaljer rundt dette fascinerende emne, og han fikk varm applaus etter sitt foredrag. Så ble møtet avsluttet med Terje på tradisjonell måte med loddtrekning og påminnelse om Julemøtet 5. desember.
Einar Smedsvig
Sekretær»
Del gjerne innlegget på sosiale medier!